tirsdag 20. november 2012

Tippeligaen 2012 - relativt lav snittalder på topp 10 spillerne

Tippeligaen 2012 er over, og der er grunn til å se hvilke unge spillere som presterte på et stabilt høyt nivå denne sesongen. Et greit mål på dette er å se nærmere på spillerbørsen. Det er lett å anta at snittalderen for spillerne på topp 10 listen, er relativt høy og at klubbene på de tre øverste plassene på tabellen erobrer de øverste plassene på denne listen. En av disse antagelsene holder stikk. Hele 7 av de ti spillerne representerer topp 3 klubbene på tabellen, og hele 6 av spillerne representerer de to øverste klubbene på tabellen.

Tabell: Topp 10 listen spillerbørsen Tippeligasesongen 2012 (Kilde: www.altomfotball.no)

Det er i midlertidig noe mer overraskende at snittalderen for disse spillerne er nøyaktig 25 år. To interessante forhold i denne sammenheng er at den spilleren som troner øverst på listen er 21 år (Stefan Johansen), og at Peter Kovacs drar opp snittalderen med et helt år, med sine 34,8 år. Tar vi utgangspunkt de øvrige ni spillerne på listen er snittalderen nede i 24 år. De kanskje mest overraskende navnene på listen er Steven Thomas Clark som klarte å nå topp 10 listen, selv om Hønefoss kun klarte en 13 plass i årets sesong. Det vitner om meget stabile prestasjoner fra 26-åringen. I årets tippeliga har altså flere relativt unge spillere vært vesentlige bidragsytere for suksessen blant topp 3 klubbene, hvor den viktigste brikken kun var 21 år.

torsdag 18. oktober 2012

Norsk talentutvikling er i rute!

Det var kanskje i ren gledesrus at Per Joar Hansen tirsdag snakket rett fra levra og ga følgende karakteristikk av norsk talentutvikling; "..Det er en revansje, og det viser at den modellen vi har i Norge fungerer jævlig bra. Vi trenger ikke noen akademier vi sender sjuåringene våre til for å bli gode fotballspillere..". Men han har nok antaglig rett! Dagene i forveien har man som tradisjonelt snakket om hvor god vi i Norge er på spillerutvikling enten det være seg A-landslagets prestasjoner eller blant våre aldersbestemte landslag. Resultatene de aldersbestemte landslagene har prestert i den senere tid taler vel for seg selv. Disse resultatene har også gjort sitt til at man spår et proffras av unge norske spillere i utlandet. Som en ytterlige effekt så gir de samme resultatene også økt motivasjon og mersmak for spillerne.

Faktisk har den norske spillerutviklingen vært så god at vi regelrett har store luksusproblemer knyttet til hvilke unge spillere som skal representere henholdsvis A-landslaget, U23 og U21 landslagene. Flere av spillerne kan spille for alle og har delvis også gjort nettopp det dette året. Den norske deltakelsen i U21 EM har i midlertidig allerede rukket å bli problematisert. VG hadde en oppslag som påpekte at hele 6 spillere, antaglig ikke får muligheten for å være med til Israel neste sommer. Det sto antagelig med noe mindre skrift at kun en av disse spillerne spilte begge kvalifiseringskampene mot Frankrike. La oss ikke håpe at vår spillerutvikling blir et problem?! Med andre ord, la oss ikke gjøre valget vanskelig for spillerne. Klare retningslinjer er her ønskelig. Som det har blitt påpekt de senere dagene så er A-landslaget spydspissen av våre landslag og dermed naturlig nok av høyeste prioritering. Det har lenge vært en tradisjon for hospitering i norsk fotball, så hvorfor ikke følge dette prinsippet også her.

Som Semb, Bjørnebye og Hansen har påpekt så virker den norske spillerutviklingsmodellen! Men dersom Drillos ikke kommer til VM dukket det nok opp en ny debatt. La oss håpe at man har de samme gode argumentene som nå, hvis det skulle bli tilfelle. 

mandag 3. september 2012

Rosenborg - toppklubb og toppspillerutvikler?

Rosenborg er og har (med få unntak) vært et topplag i norsk toppfotball. Likevel har det skjedd mye det siste tiåret når det gjelder utvikling både på og utenfor banen. I hvilken grad klubben har hatt kontinuitet er et for meg uavklart spørsmål. Både trenere og sportsdirektører har kommet og gått. Administrasjonen har økt og blitt mindre igjen. For alt jeg vet så har disse avgangene og endringene vært kloke og/eller det beste alternativet for klubben. Likevel så har det skjedd mye på relativt kort tid, og med usikre langtidsutfall.

Rosenborg har vel i liten grad vært en klubb som har vært kjent for verken å produsere mange unge spillere eller å gi spilletid til mange unge spillere. De siste 2 årene har man i midlertidig sett at klubben har produsert/kjøpt mange unge spillere som også har fått en god del spilletid i tippeligaen. Disse spillerne har nok vært et produkt av lengre tids spillerutvikling i klubben, men kan naturligvis også sees i sammenheng med finanskrisen som satte sine spor også blant norske tippeligaklubber. Dagens Rosenborg anno september 2012 virker i midlertidig til å satse penger og innsats på å delvis kjøpe tilbake ligagullet i Tippeligaen, og virker dermed å gå tilbake til gamle synder når det gjelder spillerutvikling. Dette sammenfaller i midlertidig med dagens både kapitalistisk og kommersialiserte toppfotball, hvor dette er en taktikk som har fungert tidligere, hvis man vel og merke har klart å bruke pengene riktig (les kjøpt de riktige spillerne).

Spørsmåler blir derfor om Rosenborg med overlegg har endret litt på taktikken og gått fra å være en klubb for de aller yngste for en kort periode når de måtte på grunn av økonomiske grunner til en klubb for etablerte spillere i midten av 20-årene? Altså har Rosenborg mer lyst til å satse på 24 åringer og ikke 18-21 åringer? Mange lesere vil selvfølgelig arresterer meg og minne meg på; Markus Henriksen, Jonas Svensson, Ole Kristian Selnæs og Fredrik Midtsjø (selv om 2 av disse spillerne er på vei bort/er borte). Gode argumenter. Mitt argument er i midlertidig at denne listen kunne vært; Simen Wangberg, Mushaga Bakenga, Daniel Berntsen, Michael Karlsen, Gjermund Åsen, Even Barli, Markus Henriksen, Jonas Svensson, Ole Kristian Selnæs og Fredrik Midtsjø (alle med erfaring på de 2 øverste nivåene i norsk toppfotball).

Når man ser denne listen som innholder nesten en hel første 11, er det all grunn til å påpeke at Rosenborg er en klubb som evner å kjøpe/utvikle unge spillere. Antagelig er de udiskutabelt nummer 1 i landet på dette feltet på nåværende tidspunkt. De som alle andre klubber kan naturligvis ikke bytte ut hele laget sitt med unge spillere over natten, dersom de ønsker suksess i norsk Tippeliga. Likevel har de den senere tid kjøpt litt eldre spiller med mer erfaring på bekostning av de yngste spillerne, og hvor mange unge spillere har forlatt klubben (antagelig delvis som en konsekvens av dette). Spørsmålet blir derfor om klubben er på vei tilbake til storhetstiden som tippeligaens udiskutable klubb nummer 1, og samtidig også ta tilbake sin tradisjon for å gi eldre og mer etablerte spillere spilletid? Det kan derfor virke som at klubben ønsker tilbake til toppen og det raskt. Personlig håper jeg at klubben klarer begge deler ved både å fortsette å gi de yngste spillerne muligheten og kjempe om seieren i den norske tippeligaen. Bakenga, Wangberg, Henriksen, Svensson, Åsen, Midtsjø og Selnæs har alle vist at det kan lønne seg.

torsdag 23. august 2012

Viktig kveld for norsk toppfotball, men også for norsk spillerutvikling

Nils Arne Eggen påpekte i norsk media at torsdag 23 august var en viktig dag for norsk toppfotball. Som han selv uttrykte så krysset han fingrene for at resultatene går vår vei. Det er antagelig liten tvil om at norsk toppfotball er avhengig av å kunne konkurrere utenfor egne landsgrenser for å utvikle egen liga. De senere årene har norske klubber dessverre i liten grad vært med i de europeiske cupene. Dagens resultater gir et håp om at vi i hvertfall får et lag med videre og gir håp om kortsiktig suksess i en av de jeveste cupene. Dagens gode resultater er kanskje likevel like viktig i et langsiktig perspektiv, ettersom norske spillere får verdifull europeisk erfaring. Akkurat europeisk erfaring er også noe av hensiktene som fotballforbundet påpeker når de beskriver betydningene av aldersbestemte landslag. Disse landslagene representerer en viktig erfaringsarena som det er vanskelig å finne andre steder, men med unntak av nettopp deltakelse i de europeiske cupene. Dersom vi ser på andelen U23 spillere (under 23 år) som spilte på de 3 lagene i dagens kamper får at samlet sett stilte de med et helt lag. Skulle det ikke gå veien i returoppgjørene om en uke, så kan det likevel se lyst ut for spillerne og klubbene som skal konkurrere i de samme cupene de nærmeste årene. Stikkordet er erfaring, antaglig ekstremt viktig erfaring.

mandag 13. august 2012

Veien til suksess i Tippeligaen 2012?

Tippeligaen 2012 begynner å tette seg til når det gjelder hvem som skal stikke av med serietittelen. Selv om det er 11 serierunder igjen ser det per i dag ut som at ligagullet står mellom Strømsgodset, Molde og Rosenborg. Men hvorfor akkurat disse lagene og hva er bakgrunnen for deres suksess? Selv om disse lagene har klare likhetstrekk er det likevel interessante forskjeller mellom lagene. Rosenborg som har vært norges udiskutable topplag siden 70-tallet. De senere årene har de likevel ikke klart å opprettholde den overlegenheten de har vært så velkjent for. Trener har kommet og gått og suksessen har delvis vedvart, men altså ikke på en like overbevisende måte. Årets utgave av Rosenborg har tidvis vist gamle takter, anslått av en god del unge spillere som har gjort det godt de siste par-tre årene. Selv om Rosenborg virket til å ha noe på gang med unge spillere delvis i spissen, så har Rosenborg valgt å kjøpe inn etablerte spillere fra inn og utland for å antagelig sikre ligaggullet 2012. Siste tilskudd er Tarik Elyounoussi. At topplag i Europa velger å kjøpe seg til suksess er ikke er nytt fenomen når man ser på seierherrene i den Europeiske toppligaene, selv om det også her finnes unntak hvor spillerutvikling har vært en like avgjørende faktor som spillerkjøp. Det kan likevel virke som at en del av de unge spillerne mister muligheten til å vise seg fram i Trondheim.

Molde og Strømsgodet som altså er de andre potensielle gullvinnerne er kanskje kjennetegnet mer av de siste, selv om også de er noe ulik i sin vei til målet om ligagull. Molde har de siste årene vært ganske aktiv på overgangsmarkedet, men det som skiller dem fra Rosenborg er at de med få unntak har kjøpt unge spillere. De seneste eksemplene er 19-åringene Etzaz Hussain og Magnar Ødegaard. Ole Gunnar Solskjær sitt inntog i Tippeligaen 2011 ga som kjent seriegull i første forsøk. Hans umiddelbare suksess var kanskje noe tilfeldig og kan vel etter det jeg forstår delvis forklares med hans karisma som leder og ikke minst evnen til å motivere spillerne til å jobbe hard for ham og klubben. Selv om hans første tittel virket noe tilfeldig er det veldig lite som virker som tilfeldigheter når det gjelder hans spillerkjøp. Unge spillere fra myndighetsalder og oppover har vært gjengangeren i hans signeringer. Det er derfor lite tvil om at han tenker langsiktig i sin satsning og ikke bare tenker på seriegullet 2012.

Strømsgodset har jobbet systematisk lenge allerede. Og de begynner å dra fordel av den satsningen de har foretatt over tid. Stikkordet er kontinuitet og kontinuitet har de hatt. Drammens klubben har også hentet inn spillere, men disse har ofte også vært ganske unge spillere, men også en del meget godt etablerte spillere i slutten av 20-årene eller i starten av 30-årene. Strømsgodset har med andre ord satset på en miks mellom unge og gamle spiller som virker å være en god oppskrift på suksess for klubben. Klubben har i tillegg valgt/fått tilgang til en annen ressurs i form av samarbeid med en internasjonal toppklubb i form av Manchester City. De siste 3 årene har klubben hatt minimum en spiller på utlån fra seriemesterne og fått et verdifullt tilskudd til laget, hvor det seneste eksempelet er den norske unggutten Abdisalam Ibrahim, som allerede har rukket å vist seg fram for klubben.

Sett utenfra så kan det altså virke som at disse tre klubbene har noe ulike tilnærminger til hvordan både seriegullet 2012 skal vinnes, og hvordan man skal sikre at klubben også er med i toppen de neste fem sesongene. At disse tre klubbene faktisk vil være topp 3 klubber de neste fem årene tror jeg ikke vil gi en veldig høy odds blant tippeselskapene. Selv om klubbene har ulike tilnærminger virker de likevel til å fungere på hver sin måte. Hvilken(e) av disse klubbene som vil ha mest suksess de nærmeste 5 årene er i midlertidig ikke enkelt å spå. La oss håpe at de alle er tro mot sine veier mot målet.

tirsdag 17. juli 2012

Tippeligaen 2012 - halvveis til rekord?

Når Tippeligaen 2012 er halvveis er det tid for en liten oppsummering. Som jeg har vært inne på tidligere så kan mye tyde på at man setter en ny rekord i bruk av unge spillere under 20 år denne sesongen. Bak tallene fra tidligere sesonger gjemmer det seg også enkeltespillere som drar opp snittet noe voldsomt . Dette innebærer at den viktige spilletiden som unge spiller trenger for å "kjenne på nivået" og "vite hvor landet ligger" blir forbeholdt noen få som til gjengjeld får mye av den. Ja kanskje alt for mye slik RBK's Ole Kristian Selnæs (18) er et eksempel på. Ungutten som har fått sitt gjennombrudd denne sesongen har slitt med det som antagelig er en belastningssskade den siste måneden, og er nok ikke alene.

I forkant av sesongen dukket det også i år opp medie oppslag med spådommer om hvem som blir denne sesongens nye stjerne. 21 mars kunne man lese et slikt oppslag i Dagbladet. I oppslaget ble følgende spillere nevnt; Håvard Nielsen (Vålerenga) Etzaz Hussain (Fredrikstad) Fredrik Ulvestad (Aalesund) Jonas Svensson (Rosenborg) Jonatan Tollås Nation (Aalesund) Magnus Lekven (Odd Grenland) Peter Orry Larsen (Aalesund) Torgeir Børven (Odd Grenland) Zlatko Tripic (Molde) Valon Berisha (Viking).

Så hvem av disse spillerne har slått igjennom i år? Det som har blitt betegnet som den vanskelige andre sesongen har nok flere av disse spillere fått kjenne på kroppen. Bakgrunnen for dette kan være både interne og eksterne forventinger som gjør at alt blir mer alvorlig og et større ansvar å bære, samtidig som at motstanderen er mer bevisst og kjenner til dine styrker og svakheter. Jonas Svensson er nok en av de som har opplevd dette i år. Flere av de omtalet spillerne har delvis glimtet til med avgjørende scoringer og vært toneangivende for sitt lag, men dette har vel kanskje heller vært unntakene. Sesongen er lang så her skal man ikke dra noen forhastede konklusjoner. Min kollega Arve Hjelseth påpeker at noe av attraktiviteten til den norske tippeligaen har forsvunnet. La oss håpe at tippeligaens unge spillere kan bidra til at de som fortsatt henger med får fine fotballopplevelser ved gode prestasjoner både på og utenfor banen.

mandag 4. juni 2012

The chance - spilleridentifisering via internett?

Innenfor den globaliserte og kommerasialiserte internasjonale toppfotballen kommer det stadig nye impulser knyttet til spilleridentifisering og utvikling. En av de siste er en noe annerledes tilnærming for hvordan man skal finne de største talentene i Europa. At toppklubbene stadig går lengre i sin jakt på talentene har vært et kjent faktum lenge, hvor stadig yngre spillere setter sin signatur på ymse kontrakter og da selvfølgelig i samråd med sine foreldre. Det er heller ikke noe nytt at media og spesielt aviser kommer med sine oppslag rundt hvem de største talentene er og hva vi kan forvente å se av dem de nærmeste alt fra 5-20 årene (noen hevder nemlig at de kan se et talent meget tidlig, noe diverse youtube filmer av barn ned i 3-4 årsalderen vitner om). Men at en sentral sponsor tar på seg rollen som talentidentifiserer er i midlertidig noe nytt. Det er nettopp dette Nike har gjort via sin naturlig nok meget kommersialiserte kampanje for å finne de største talentene i Europa. Kampanjen som er kalt The Chance,  er en konkurranse hvor påmeldte spillere konkurrerer om et treningsopphold i en europeisk toppklubb, med lokkemiddelet om at nettopp denne klubben kan bli den neste for den aktuelle spilleren. Om denne tilnærmingen gir større muligheter for utvikling av framtidens fotballtalenter er vel høyst usikkert. Fotballen i dag er allerede overøst med utviklingsarenaer og tiltak for å øke sannsynligheten for at man utvikler framtidens toppspillere. Utfordringen er at disse tiltaken har en tendens til å omhandle den samme gruppen av spillere. Spillere som har blitt identifisert som talentfulle, på en arena blir også ofte oppfattet som talentfull av andre. I denne sammenheng kan man snakke om et selvoppfyllende profeti ettersom det er høyst sannsynlig at spillere som har blitt identifisert som talentfull av andre vil få økt oppmerskomhet og dermed ha en større sannsynlighet for å bli valgt ut igjen.  Spørsmålet blir derfor om dette da bare blir enda en ny arena for de samme spillerne, som kommer i tillegg til alle andre arenaen som de blir utsatt for og dermed IKKE representerer en ny identifiserings- eller utviklingsarena for unge fotballtalenter som ikke allerede er identifisert som talentfull. Fem norske gutter har kommet seg videre i konkurransen noe man kan lese mer om i en artikkel i Dagbladet. Får vi se dem i internasjonal fotball etterhvert?

mandag 7. mai 2012

Ungt stallfyll eller ungdomsrevolusjon i tippeligaen 2012?

En rask opptelling av spillerstallene til tippeligaklubbene viser at klubbene har hele 123 spillere under 20 år i stallen (kilde altomfotball.no). Det vil si et gjennomsnitt på 7,7 spillere pr klubb, og tilnærmet 30 % av spillerstallene. Ved første øyekast så virker dette som et veldig høyt tall, men spørsmålet er i hvilken grad disse spillerne faktisk får muligheten. Anslagsvis vil antagelig i underkant av halvparten få spilletid i løpet av sesongen (dette tallet var 66 spillere i 2011 sesongen). Erfaringsmessig så vil årskull 1993 få sitt gjennomslag i årets sesong og sannsynligvis doble antall spillere som får spilletid i tippeligaen. Siden nettopp dette kullet hadde det høyeste andelen unge spillere under 19 år de siste 3 årene, så vil de kunne sette ny rekord i antall spillere under 20 år også. Men det siste steget fra 18 til 19 år kan ofte være tøft for de fleste og det er absolutt ikke sikkert at dette kullet utvikler seg like mye som de har gjort fra 17 til 18 år. Årskull 1990 er det kullet som har utmerket seg mest de siste årene med tanke på antall spillere som slo gjennom, men også i andelen spilletid for dette kullet. Så gjenstår det å se om årskull 1993 overgår selv årskull 1990. Noen som drister seg på en forklaring på hvorfor nettopp årskull 1993 antagelig slår de fleste rekorder?

fredag 23. mars 2012

Tippeligastart - og ny debatt om norsk spillerutvikling

Like sikkert som våren kommer dukker det opp nye spillerutviklingsdebatter i Norge. Disse debattene kan i mange sammenhenger sies å være medieskapt og kan omtales som ikke mindre enn altomfattende. Men likevel har de ofte en viss grad av likhet slik de dukker opp mellom nyttår og mars måned. Deler av disse debattene har et noe overordnet preg og handler ofte om i hvilken retning norsk toppfotball skal bevege seg, enten det er snakk om barnefotballen, ungdomsfotballen eller seniorfotballen, men ofte ut ifra et perspektiv hvor man skal utvikle framtidens toppspillere.


En klassisk diskusjon er om unge norske spillere utvikler seg best i norsk eller internasjonal toppfotball. Et sentralt spørsmål blir da ofte i hvilken grad unge norske spillere lykkes i utlandet? Innenfor disse debattene kommer ofte oppslagene om "hvem er de 6 største norske talentene i utlandet" (av 75 i utlandet på det tidspunktet), og da er det lett å finne både suksesshistoriene og spillerne som ikke "lykkes". Denne uka kunne vi også lese at det som antagelig er den yngste norske spilleren som har signert en kontrakt for en utenlands klubb, når Emil (13) signerte for championship klubben Watford. Det er ingen tvil om at antallet unge spillere som søker lykken utenfor de norske landegrensene har økt de siste fem årene, noe som kan betraktes som en bekrefter på at norsk spillerutvikling fungerer. Resultatene til de aldersbestemte landslag blir ofte brukt som et mål på i hvilken retning denne spillerutviklingen er på vei. Egil "Drillo" Olsen har i denne sammenheng uttrykt at han er lei av at de aldersbestemte landslagene blir pissa på av kritikere. Resultatene viser at de aldersbestemte landslagene presterer bedre enn for få år siden, noe som kan bekrefte at kritikerne ikke holder seg til fakta, selv om kritikken ofte går på det vi altså fortsatt kaller spillestil, og hvor ballbesittelse og angrepsmønster er nøkkelord.

Som naturlig er før en sesongstart handler også mye av diskusjonene om tippeligaklubbenes spillerutvikling, og da også spillerkjøp. Spådommene om årets 10 største tippeligakometer eller profiler er selvfølgelig kommet i alle landsdekkende aviser som tar fotball på alvor. I denne sammenheng har det også vært medioppslag om at mange gamle profiler er tilbake i årets tippeliga, i tillegg til at det er en svak økning i antallet utenlandske spillere i tippeligaen. Begge disse forholdene kan påvirke unge spilleres mulighet til spilletid i tippeligasesongen 2012. En klubb som har blitt dratt fram når det gjelder både spillerutvikling og spillerkjøp er Viking, som blir framstilt som en klubb med kontraster; i form av dårlige spillerkjøp men dyktige på spillerutvikling. Selv om Viking får skryt for å drive god spillerutvikling virker det å være ganske mange ulike syn på hvordan den skal gjennomføres. Enkelte trenere havner i en offentlig konflikt med en ung spiller, mens andre trenere i tillegg tar side med treneren. Andre trenere er opptatt av at treningsmengde og spesifisitet er avgjørende og påpeker at han er lei breddefokuset til fotballforbundet.

Debattene er mange rundt hva og hvordan de unge spillern skal utvikle seg og hva som stilles av krav til dem for å lykkes. Og da blir det også ofte påpekt at de yngste spillerne ikke er gode nok på mange felt, mens de eldre spillerne ikke får den samme oppmerksomheten. Det er vel likevel interessant at landslagssjefen påpekte at mange av våre etablerte A-landslagsspillere sliter med å få spilletid og viser dermed til at også de mer rutinerte spillerne har behov for å opprettholde og kanskje utvikle sitt ferdighetsnivå for å henge med i internasjonal fotball. Uansett blir det spennende å se i hvilken grad hovedstadsavisene får rett i sine spådommer rundt hvilke unge spillere som kommer til å sette sitt preg på tippeligaen 2012. La oss håpe at den gode utviklingen med rekordhøy andel spilletid for spillere under 20 år fortsetter også i 2012 sesongen. Så får vi se da om de "unge" lagene i årets serie kan handle opp med de mer "eldre" lagene. Denne helgen er de i gang. Hvilken ung spiller blir den første profilen som markerer seg?