torsdag 15. august 2013

Hvem spiller egentlig på våre aldersbestemte landslag?

La oss se på et eksempel. Diskusjonene om funksjonen til de aldersbestemte landslagene er ofte mange og omfattende. I følge fotballforbundet så skal man både gi spillerne erfaring og sikre tilveksten av framtidige A-landslagsspillere. G18 landslagstrener Bård Flovik sa dette om temaet til fotball.no rett før kampen mot Irland nå nylig; "Vi har en fin miks av spillere som har vært med tidligere og noen nye. Jeg synes troppen ser veldig spennende ut". Og peker dermed på at de tester ut flere spillere på de aldersbestemte landslagene. Neste spørsmål er da; hva er bakgrunnen til disse spillerne, i betydningen av hvilke klubber de representerer. Hele 10 av de 11 som startet kampen representerer et tippeligalag. Dette er ikke veldig overraskende ettersom vi vet at Tippeligalagene henter sine spillere stadig tidligere (sammenlignet med de yngste aldersbestemte landslagene for 5-10 år siden). Det ene unntaket er Martin Wilhelmsen Trøen som representerer 2 divisjonslaget Eidsvoll turn. I debattene om spillernes klubbvalg er spilletid ofte et argument mot å spille for et Tippeligalag. Ser vi på spillerne som startet kampen mot Irland så har de samlet sett 18 kamper fra start, altså 1,8 i snitt for de 10 spillerne som representerer et Tippeligalag, mens de har 26 innbytter samlet sett, altså 2,6 i snitt. Disse resultatene ser ikke så ille ut med tanke på spilletid, men gir ikke et helt riktig bilde på situasjonen siden 7 av disse spillerne ikke har en eneste kamp fra start. I tillegg har 6 av spillerne heller ingen innhopp så langt i sesongen. Det er med andre ord noen få spillere som får mye spilletid, mens andre ikke blir brukt med unntak av å sitte på innbytterbenken. Likevel må det påpekes at det er store forskjeller mellom klubbene, hvor enkelte gir mye spilletid til unge spillere.

Overraskende resultater? Nei. Dette eksempelet er likt det tidligere studier har vist både når det gjelder spilletid i tippeligaen (Sæther 2010) og bakgrunnen til landslagsspillerne (Haulan & Sæther 2011). Norske aldersbestemte landslag presterer og vårt A-landslag har aldri hatt så mange unge spillere i sin tropp på lang tid. Det blir spennende å se utviklingen. Når det gjelder spilletid for unge spillere blir også framtiden ansett som positiv, selv om resultatene lyger noe ettersom det altså er noen få spillere som får veldig mye spilletid. Begge disse faktorene er avgjørende for norsk spillerutvikling. Foreløpig innfrir landslagene, la oss håpe at flere tippeligalag gjør det samme.

mandag 29. juli 2013

Norsk tippeliga - en liga med ulike økonomiske divisjoner?

Økonomi er en vesentlig faktor i norsk toppfotball. Naturlig nok vil budsjett kunne påvirke sportlige resultater selv om man ikke har funnet klare sammenhenger for dette innenfor en enkelt sesong. Likevel er det ikke urimelig at budsjettet og den økonomiske situasjonen i klubben vil påvirke klubbens prestasjoner, i hvertfall på lang sikt. Før helgens kamp mellom Brann og Rosenborg var det bare 2 plasser mellom de to lagene, men et hav i form av penger brukt på spillerkjøp. I følge en oversikt fra aftenposten, spiller disse klubbene i ulike divisjoner i overgangsmarkedet, både når det gjelder kjøp, men også salg av spillere. 68 mot 17 millioner i spillerkjøp taler for seg selv, men en nettogevinst på 39 millioner mot 71.000 sier vel mer. I følge NRKs fotballekspert og tidligere Rosenborg-profil Karl-Petter Løken gjør RBKs status i Europa det lettere for dem å tjene penger på spillersalg. Dette er nok i midertidig et tveegget sak ettersom dette nok også innebærer at de må betale mer for spillerne de kjøper på grunn av at deres økonomiske overlegenhet er en kjent sak, i hvertfall i Norge. Til sammenligning har Molde solgt spillere for nærmere 80 millioner de siste 2-3 årene, og handlet for det dagbladet anslår til å være mellom 50-70 millioner. Hele 23 spillere har Solskjær kjøpt siden han tok over Molde i januar 2011, i tillegg til 5 spillere på free transfer. De fleste av disse kjøpene har vært mer eller mindre etablerte aldersbestemte landslagsspillere, altså unge spillere med gode framtidsutsikter. Det er med andre ord ingen overdrivelses å si at Solskjær bygger et lag for framtiden, slik også hans tidligere og nå avgåtte trenerlegende gjorde. Årets sesong har mildt sagt vært en merkelig sesong for Molde, men det er liten tvil om at den spillergruppen Solskjær disponerer kommer til å prestere også i framtiden. Det samme kan nok også sies om Rosenborg selv om de nok har mer etablerte spillere i sin spillerstall noe også budsjettet og spillerlønningene sier noe om. Før sesongen tippet jeg Molde som vinner, med Strømsgodset og Rosenborg hakk i hel. Nå tror jeg Rosenborg vinner, selv om Strømsgodset kan overraske, men at Molde tross den dårlige starten havner på en tredjeplass. Så får vi oppsummere om det er en sammenheng mellom tippeligaplassering og budsjett i inneværende sesong eller ikke. Og ikke minst hvor god jeg er til å tippe utfallet av årets sesong.  

fredag 14. juni 2013

Kan vi slå Spania i U21 EM?

Nei, sier den spanske avisa AS. Norge har vært heldige som har kommet til semifinalen i følge avisen og hevder videre at Norge fortsatt er preget av å være et døballag (altså implisitt ferdighetsmessig underlegen). De har i midlertidig merket seg at flere av spillerne allerede har vært innom A-landslaget, men levner liten tro på at Norge skal komme seg til finalen. AS mener videre at manuset for kampen vil være preget av at Norge vil være tøffe i duellene og prøve å stykke opp kampen. Naturlig nok har vi Nordmenn større tiltro til våre menn og Drillo har allerede lansert at flere av disse spillerne er framtiden og vil få muligheten også på A-landslaget i tiden som kommer. På spørsmål om hvilke spillere som vi er mest avhengig av eller som kommer til å være blant de fremste i framtiden, så vegrer både toppfotball sjef Nils Johan Semb og trener Tor Ole Skullerud seg for å trekke fem enkeltspillere. Det har i midlertidig VG journalist Knut Espen Svegaarden mindre problemer med og trekker fram Strandberg, Johansen og Pedersen som  våre viktigste spillere før denne kampen. Flere har lagt merke til Johansen, blant annet Daily Mail, som hevder at han er en av de mest spennende spillerne i dette mesterskapet. Selv om Spania kan skimte med to spillere på denne listen, så indikerer vel dette at også norske spillere har ballferdigheter utover våre sagnomsuste myte om effektive døballer. Det er femten år siden sist, vi har aldri vunnet et mesterskap og vi blir stadig oppfattet som en outsider. Mye ligger til rette for at vi har lite å tape og mye å vinne i denne kampen. Det kan dermed også være en relativt stor fare for at spenninsnivået til de norske spillerne vil være noe høyt så la oss derfor håpe at trenerstaben klarer å roe ned spillerne til kamp. Seier hadde vært fantastisk. En fortjent seier uten døballmål og stygge fysiske taklinger hadde i midlertidig vært så utrolig mye bedre. Jeg har faktisk troen på det siste!

tirsdag 11. juni 2013

I kveld skal U21 EM avgjøres - vel ikke helt da..

Det norske fotballfolket er i ekstase! Vi er ikke bare kvalifisert til første EM på 15 år, vi har også muligheten til å reprodusere vår EM bronsje fra 1998, eller enda bedre overgå det mesteskapet også. Vi spiller om en semifinale plass mot Italia i kveld. Framtidens A-landslagsspillere skal kjempe for både egen karriere, det spås at flere vil få lukrative tilbud, men også for norsk landslagssfotball, som får litt pepper fra flere hold.  Det norske A-landslaget holder ikke mål verken i spillestil eller i ferdigheter hos spillerne, hevdes det, mens U21 spillerne er derimot framtiden. Mange mener at flere av disse U21 spillerne burde vært en del av A-landslaget, og kanskje har de noe rett i dette. Uansett så har de noe i U21 EM å gjøre, så la oss håpe de får være der litt lengre også. Spillerne selv lover i hvertfall ikke å ta av selv om dette kan bli vårt beste mesterskap noensinne.

G19 landslag følger opp suksessen og klarte med minst mulig margin å IKKE kvalifisere seg til G19 sluttspill. Det nye U21 landslaget er fortsatt med i kvalifiseringen til deres U21 sluttspill, så får vi se hvor deres ferd ender, kvalifisert eller ikke kvalifisert.   La oss håpe at EM sluttspill  heller blir vanen enn unntaket, i de kommende årene. Det kan fort bli tilfelle :)

Kampstart 18.00! Se hva som skjer..

torsdag 6. juni 2013

Starten på U21 EM ble både en gigantisk opptur og nedtur..

Forventningene til den første kampen i sluttspillet var store. At det var hele 15 år siden forrige gang vi var med i et slikt sluttspillet gjorde at man hadde forventninger til at man både skulle ta igjen for tidligere manglende kvalifisering samtidig som at vi skulle vise en gang for alle vi kan hevde oss også i dette selskapet. I forkant av kampen var mediaoppslagene sentrert mot at vi har mange profiler på laget (Henriksen, med flere), hvor noen allerede er gode nok for A-landslaget, mens andre mente at dette gjaldt flere av våre U21 spillere (Johansen). Et noe omdiskutet laguttak vitnet også om at vi hadde mange spillere som kan bidra.Våre forutsetninger skulle derfor være gode. Den første omgangen viste vi nettopp dette. Vi spilte godt selv om det var en del å ta tak når det gjelder pasningskvalitet. Likevel vi var mye bedre enn Israel, men klarte ikke å få uttelling på de store sjansene våre. Slutten av omgangen ender i midlertidig med rødt kort (omdiskutert) og utsikter for en helt annen andre omgang. Og en annen andre omgang ble det. Israel har maksimal uttelling, går opp til 2-1, og det hele virker å ende med at vi ikke får med oss et eneste poeng før Singh dukker opp, og 2-2. Meget fortjent! Men det hele ender 2-2 og et mye bedre utgangspunkt enn tap, men likevel et vanskelig utgangspunkt for videre avansement. Flere av spillerne virket noe preget av situasjonen (naturlig nok) og dette gikk ut over både pasningspresisjon og kreativitet. Likevel så burde Norge vunnet denne kampen, med eller uten dommeravgjørelser imot, noe de 3 stangskuddene er en klar indikator på. Lørdag er neste utfordring! England. Et lag som tapte mot Italia, og som ble beskrevet som noe tannløse. La oss håpe at våre spillere justerer seg opp et hakk og at England fortsetter i samme spor, så kan dette bli en fin lørdagskveld. Jeg håper på senkede skuldre og mye fin angrepsfotball, slik vi så eksempler på i Israel kampen. Kampen betyr antaglig vinn eller forsvinn for våre gutter. La oss satse på førstnevnte.

mandag 3. juni 2013

Snart er U21 EM i gang!

De fleste har nok fått det med seg. Europamestereskapet for U21 landslag er snart i gang. Norge er det som vi må kunne kalle unntaksvis kvalifisert til å konkurrere i Israel. Forventingene er derfor naturlig nok også store, siden dette er første gang vi er kvalifisert siden bronse laget fra 1998. Et lag som bestod av spillere som senere gjorde seg bemerket i norsk toppfotball, selv om de store europeiske karrierene kanskje uteble. Dagens norske landslag har uansett blitt lagt merke til av våre motstandere, og enkelte spillere blir av en engelsk avis beskrevet som noen av de mest spennende spillerne i hele EM, og kom med på avisa sitt talentlag. For enkelte av spillerne er EM et viktig utstillingsvindu, et utstillingsvindu som har vært avgjørende for tidligere stjernespillere i europeisk fotball.

Skullerud sin ambisjoner er klare; videre avansement, gjerne kronet med en finale. Noe også flere av spillerne har uttalt. Før laguttaket ble klart har det blitt påpekt at hele 40 spillere var aktuell for mesterskapet, noe som bør kunne betraktes som en styrke for den norske troppen. Og når de 23 spillerne ble presentert så var det flere velkjente og etablerte spillere som ble utelatt. Videre dukket det også enda en problematikk rundt EM ifht hvilke spillere som skulle representere A-landslaget i VM kvalifisering, siden U21 EM går paralelt. Den spilleren som skal lede an laget i deres kamp om suksess er ihvertfall bestemt av Skullerud som aldri var i tvil hvem den norske kapteinen for U21 EM skulle være.

Men der er ikke bare det at Norge unntaksvis er kvalifisert som gjør at dette er et noe litt spesielt EM. At meskerskapet er lagt til Israel skaper også debatt, i lys av spørsmål av mer politisk karakter, hvor blant annet flytting av mesterskapet har vært frontet og gjør at vår EM spillere blir passet på av væpnede vakter til alle døgnets tider. Spillerne har likevel uttalt at de føler seg trygg, og godt er det. Så kan de konsentrere seg om den tross alt mer trivielle "kampen" som skal kjempes ute på gressmatta.

På onsdag er vi i gang!

fredag 10. mai 2013

Er noen dager viktigere enn andre? Sånn med tanke på spillerutvikling altså..

Torsdag 9 mai (2013) er stort sett som de fleste andre torsdager vil jeg tro. Men det ble spilt noen fotballkamper som det (sjelden?) gjøres på en torsdag (kanskje med unntak av Europa League og tidligere Royal League). Men det ble altså spilt forballkamper både i Norge og ellers i Europa. I Norge fikk to femtenåringer litt oppmerksomhet siden de fortsatt går på ungdomskolen, men likevel fikk muligheten til et innhopp i Tippeligaen. Så det er nok bare å legge merke til navnene allerede, (som flere av dere sikkert har);  Sander Svendsen (Molde) og Håkon Lorentzen (Brann). Så veldig spesielt er det kanskje ikke selv om det er noe uvanlig at så unge spillere får muligheten. Men på en annen side er det litt spesielt ettersom spesielt Brann har vært en klubb som ikke har vært veldig kjent for å utvikle mange unge spillere, noe heller ikke Molde var i stor grad før Solskjær sitt inntog i klubben. Personlig gjør dette det enda mer morsomt at nettopp disse klubbene slår til og viser fram sin spillerutvikling til de som måtte være interessert. Begge klubbene jobber nå veldig systematisk innenfor dette feltet.

Disse spillerne var i midlertidig ikke de eneste spillern som fikk noe oppmerksomhet denne torsdagen. Vi hadde to 20-åringer som spilte cupfinaler i henholdsvis Belgia og Nederland, hvor førstemann gikk tapende, mens andremann gikk seirende ut av disse finalene. Etter en periode hvor norsk toppfotball ikke har eksportert så mange spillere verken unge eller etablerte, er det en trend til at stadig flere unge spillere drar utenlands. En forklaring kan være at det er blitt et tøffere Europeisk marked for kjøp og salg av da også unge spillere, hvor man er avhengig av å hente spillerne tidligere for å slippe å betale for mye for spillerne. Et av de nærmeste tilskuddene i denne sammenheng er en 20-åring som presterer for Viking, skal vi tro Dagbladet, som hevder at  hele Europa følgermed på hans prestasjoner.

Også i Tippeligaen er det flere unge som viser seg fram, da kanskje både med positivt og negativt fortegn. En 21-åring sikret uavgjort mot serielederen, mens en annen 20-åring ble tatt for filming. Jeg har forstått det slik at enkelte mediaanalytikere hevder at all pr er god pr. Tviler vel at sistnevnte spiller er helt enig i dette, denne gangen. Uansett, spillerne må forholde seg til media som krever sitt, også av de førstnevnte femtenåringene. Skal vi tro dem ga det mersmak å spille i tippeligaen. La oss håpe at de gjør det om fem år også, og at vi får være med å følge utviklingen. Da vil Tippeligaen være litt mer spennende, i hvertfall for meg.

fredag 12. april 2013

Bør en bønn fra en benkesliter i barnefotballen bli hørt? Og kan den ha noe med ordentlig spillerutvikling å gjøre?

Han er nok ikke unik, journalisten i Bergens avisen, Tormod, som står fram og gir benkesliterne (i barneidretten!) et ansikt. Tormod var antagelig en av de man i mangel på et begrep kaller "de dårlige", som raskt fikk klare signaler fra treneren om at det kanskje ikke var fotballspiller han skulle bli, med lite spilletid og lite oppmerksomhet. Likevel fikk han premie for treningsoppmøte, muligens noe motvillig fra trenerens side, for det er jo en oppmuntring til at han fortsatt skal være med på laget! Tormod var nok en tøffing. Å motta slik urettmessig psykisk motstand er tøft, åpenbart. Men han stod i det, antagelig mye på grunn av bestekompisen Håvard. For bestekompiser holder sammen på tross av forskjeller i ferdighetsnivå. Dette er ikke noe unikt. For snart 30 år siden påpekte Bloom (1985) at unge utøveres utvikling er preget av venner, foreldre og treneren. Cote (2003) har fulgt opp dette og snakker om sampling years (innhøstning) i barneidretten, får så mye generell erfaring at du har en så unik bevegelseserfaring at du har en god fysikk, motorikk og treningsgrunnlag for å kunne utvikle deg til en toppidrettsutøver. Hovedpoenget til begge var at dersom man skal utvikle framtidens utøvere, så må man unngå foreldre og trenerpress, skape et trygt utviklingsmiljø for alle, også de svakeste fordi de har kamerater som kanskje også slutter dersom han svake gjør det (nei, de skriver ikke dette sånn rent eksplisitt, men det er hovedessensen).

Kanskje paradoksalt (tilfeldig?) nok går UEFA sin breddekonferanse av stabelen i Oslo i disse dager. En konferanse hvor Norge bli hyllet for sin vellykkede barne-og ungdomsidrett. Det er ikke vanskelig å være enig i denne hyllesten, mye i norsk barne- og ungdomsfotball er absolutt noe å applaudere for. Den enorme deltakelsen i barnefotballen kanskje spesielt. At man sliter med at mange av disse spillerne ikke ønsker å være med lenger når de kommer i ungdomsalder, er ikke bare et urovekkende problem, men også en naturlig og sunn prosess hvor man finner andre idretter eller andre fritidsaktiviteter som mer attraktiv. Likevel er Tormod nok inne på mye av essensen i overgangen fra barneidretten til ungdomsidretten, nemlig fordeling av spilletid og hvem som får oppmerksomhet fra trenere, ledere og dermed også ofte de andre spillerne (+ foreldre) på laget. Det som er forhåpentligvis noe annerledes for Tormod sammenlinget med andres opplevelse er at denne virkeligheten kom mye raskere for ham. At trenere i barneidretten fryser ut og lar være å la enkelte spillere få spilletid og oppmerksomhet, er vel kanskje et symbol på at man ikke har skjønt mye av hvordan unge spillere utvikler seg. Man kan kalle dette vinnerinstinkt, fasinasjonen for talentene eller ønske om å bidra som trener, men faktum er at vi har en del forskning som viser at press om ferdigheter og prestasjon i ung alder oftere er en hindring for utvikling enn en forutsetning. Tenke seg til?! En meget klok fotballtrener (ja han har trente eliteserielag så han vet hva han snakker om) spillerutvikling er et maraton IKKE en spurt. La oss håpe at det ikke blir så mye spurting i barneidretten, i hvertfall ikke etter noe annet enn ballen. Moroa starter i disse dager og la den bli nettopp det, morro for alle, så får framtiden vise hvem som har det så moro med fotballen at det ender opp som en jobb. Stig Inge Bjørnebye hadde det tydeligvis så morro at det ble en jobb ut av det. Men starten var ikke slik. Håper at han kan være bevis nok for de som tviler!

søndag 17. mars 2013

Spådommene for Tippeligaen 2013

På fredag startet Tippeligaen 2013. En spennende sesong på så mange måter, i lys av den begivenhetsrike avslutningen på 2012 sesongen. Molde klarte på tross av tvilende spådommer å gjenta bedriften, i Drammen jobbet en klubb systematisk og høstet stadig av denne unge satsningen og en storhet som ikke har utnyttet sitt potensial verken økonomisk og sportslig, tørstet etter et nytt seriemesterskap.

Norsk toppfotball er underholdning og engasjerer, noe de mange mediaoppslag fra både rettighetsinnehaverne av kampene og øvrigheten av media-norge er et vitne om, og har gitt NFF gode inntekter. For oss forskere som synes tall og statistikker er interessant og meningsfylt, er dette et eldorado av oppslag med alle mulige slags vinklinger, som potensielle temperaturer under kampene den første serierunden, for de som er nysgjerrige på det. Selv om flere antagelig vil være mer interessert i oppslag om årets overgangerpotensielle toppscorere og slik ender tippeligaen.

Uansett, de fleste av oss er opptatt av det mest grunnleggende i fotball, nemlig ferdigheter. Fotball handler enkelt og greit om ferdigheter! Både kollektive og individuelle ferdigheter. Og naturlig nok finner man derfor også oppslagene om hvem som er de 50 beste spillerne, hvem som blir årets komet, eller hvem som blir profilene i årets serie. De fleste av disse oppslagene kan knyttes til spillernes alder. Kometene er ofte de unge fremadstormende, profilene er de mer rutinerte, selv om man finner eksempler på at profilene også i mange sammenhenger er ganske unge. Ferdigheter blir av de fleste knyttet til alder. Det er derfor også naturlig å se en sammenheng mellom ferdigheter og alder. Aftenposten sitt oppslag om de 50 beste spillerne viste en snittalder på 26 år (topp-10 spillerne, 25 år i snitt). De beste spillerne er ofte i ytterpunktene av dette gjennomsnittet. Altså unge fremadstormende som har Europa foran seg og som fort kan bli hentet av en utenlands klubb, eller mer etablerte spillere som har vært ute og skal avslutte karrieren i den øverste serien i Norge. Det er udiskutabelt en trend at stadig flere unge norske spillere reiser utenlands og noe tidligere enn før. En spiller som raskt kan havne i denne kategorien er yngstemann Berisha, som er spådd en stor sesong og som blir beskrevet som en ung spiller med de høyeste ambisjonene i klubben. Han har allerede vist seg fram for Viking, ved å være sterkt delaktig i at fjorårets seriemester ble overseiret i Stavanger. To andre er Branns Fredrik Haugen og Kristoffer Larsen som var meget delaktige i Branns seier over Vålerenga.

Drillo mener at årets Tippeliga kommer til å være kvalitativt bedre enn tidligere år. Ettersom aldersbestemte landslag presterer godt, unge spillere drar stadig til utenlandske klubber og stadig nye profiler dukker opp i Tippeligaen så kan det være at han er inne på noe. Min påstand er at det kan vi takke en ny generasjon med gode fotballspillere for! Flere norske toppklubber driver en god spillerutvikling og burde være stolt av det. La oss se om denne utviklingen kan gi seriemesterskap også. Da har man funnet en sammenheng mellom ferdigheter og alder da. Spørsmålet blir dermed bare på hvilken måte. Fasiten får vi i oktober.

onsdag 13. februar 2013

Ny forskning: Ambisjoner og utdanningsvalg blant norske aldersbestemte landslagsspillere

Tidligere studer har vist at unge norske fotballtalenter har høye ambisjoner for sin potensielle fotballkarriere (Henningsen 2001;Bergsgard 2003; Naustan 2008). Det er også veldig naturlig siden disse spillere som får bekreftet at de har høye ferdigheter sammenlignet med sine jevnaldrede, ofte får et selvpålagte eller ytre pålagt (trenere, foreldre etc) om høye ambisjoner. En faktor som tidligere har vist seg å være utfordredne for mange unge spillere er forholdet til skole og studier, hvor mange unge spillere opplever forholdet til skolen som noe konfliktfylt (Bourke 2003; Christensen mfl 2009). I en ny studie av norske fotballtalenter selektert til aldersbestemte landslag fant man at disse spillerne hadde høye ambisjoner om spill på den internasjonale arenaen og at de samtidig planlegger å studie ved en idrettslinje i sitt valg av videregående skole. Studien antyder at unge talentfulle spillere virker til å tro at de må velge en idrettslinje for å kunne oppnå ambisjonen om en profesjonell fotballkarriere.

Artikkelen kan du lese her: http://idrottsforum.org/saether130213/ 

mandag 4. februar 2013

Utbrente norske fotballtalenter?

I forrige uke kunne vi lese om at unge britiske fotballtalenter viser tegn til utbrenthet allerede som 13-16 åringer. Dessverre er nok ikke dette helt ny kunnskap. At unge fotballtalenter rundt omkring i verden blir presset til å trene og tilfredsstille både trenere og kanskje foreldres gunst er nok ikke noe nytt. I norsk toppfotball ansatte man for noen år side systematisk spillerutviklere som har til ansvar å sikre at unge spillere utvikler seg så godt som mulig med individuelle tilpasninger både til treningsbelastning som fotballspiller, men også med tanke på det som tross alt spillerne bruker mest tid på, nemlig tiden utenfor fotballarenaen. Denne utvikleren hadde forhåpentligvis autoritet eller nok respekt fra hovedtreneren til at man til beste for spilleren faktisk fikk stå over treningen eller kampen når belastningen ble for stor. En av hovedutfordringen til unge spillere som tidlig blir betraktet som talenter er nettopp kampen. For unge spillere representerer ofte mange forskjellige lag innenfor samme klubb og kanskje også krets. De færreste av disse spillerne ønsker å si nei til treneren når det kommer tilbud om en ny kamp eller ny treningsøkt, selv om de burde gjøre nettopp dette. Som RBK unggutten Daniel Berntsen sier; "Jeg er ikke så forbaska tålmodig av meg, men jeg har bestemt meg for å være mer tålmodig enn i fjor. Og å jobbe steinhardt på trening, og gjøre det beste ut fra de sjansene jeg får". Litt for mye litt for fort, blir ofte utfallet et dette. Samme uke som oppslaget om de britiske talentene kunne man lese oppslaget om at RBK spiller Ole Selnæs gikk på akkurat denne smellen i fjor. Det er dermed ikke sagt at unge spillere ikke skal utfordres som spillere i sin jakt på en profesjonell karriere, men det kan være at de trenger noen justeringer som mer rutinerte spillere ikke har det samme behovet for. La oss håpe at de unge spillerne blir hørt dersom de tør å si fra om at den fysiske eller psykiske belastningen er for stor. Det er kanskje den norske spillerutviklingen avhengig av dersom vi skal ha med oss så mange norske talenter til norsk toppfotball som vi kan. Et talent er et potensial, og et potensial kan utvikles eller bare forbli et potensial. Det britiske studiet er en påminder om dette.