onsdag 13. februar 2013

Ny forskning: Ambisjoner og utdanningsvalg blant norske aldersbestemte landslagsspillere

Tidligere studer har vist at unge norske fotballtalenter har høye ambisjoner for sin potensielle fotballkarriere (Henningsen 2001;Bergsgard 2003; Naustan 2008). Det er også veldig naturlig siden disse spillere som får bekreftet at de har høye ferdigheter sammenlignet med sine jevnaldrede, ofte får et selvpålagte eller ytre pålagt (trenere, foreldre etc) om høye ambisjoner. En faktor som tidligere har vist seg å være utfordredne for mange unge spillere er forholdet til skole og studier, hvor mange unge spillere opplever forholdet til skolen som noe konfliktfylt (Bourke 2003; Christensen mfl 2009). I en ny studie av norske fotballtalenter selektert til aldersbestemte landslag fant man at disse spillerne hadde høye ambisjoner om spill på den internasjonale arenaen og at de samtidig planlegger å studie ved en idrettslinje i sitt valg av videregående skole. Studien antyder at unge talentfulle spillere virker til å tro at de må velge en idrettslinje for å kunne oppnå ambisjonen om en profesjonell fotballkarriere.

Artikkelen kan du lese her: http://idrottsforum.org/saether130213/ 

mandag 4. februar 2013

Utbrente norske fotballtalenter?

I forrige uke kunne vi lese om at unge britiske fotballtalenter viser tegn til utbrenthet allerede som 13-16 åringer. Dessverre er nok ikke dette helt ny kunnskap. At unge fotballtalenter rundt omkring i verden blir presset til å trene og tilfredsstille både trenere og kanskje foreldres gunst er nok ikke noe nytt. I norsk toppfotball ansatte man for noen år side systematisk spillerutviklere som har til ansvar å sikre at unge spillere utvikler seg så godt som mulig med individuelle tilpasninger både til treningsbelastning som fotballspiller, men også med tanke på det som tross alt spillerne bruker mest tid på, nemlig tiden utenfor fotballarenaen. Denne utvikleren hadde forhåpentligvis autoritet eller nok respekt fra hovedtreneren til at man til beste for spilleren faktisk fikk stå over treningen eller kampen når belastningen ble for stor. En av hovedutfordringen til unge spillere som tidlig blir betraktet som talenter er nettopp kampen. For unge spillere representerer ofte mange forskjellige lag innenfor samme klubb og kanskje også krets. De færreste av disse spillerne ønsker å si nei til treneren når det kommer tilbud om en ny kamp eller ny treningsøkt, selv om de burde gjøre nettopp dette. Som RBK unggutten Daniel Berntsen sier; "Jeg er ikke så forbaska tålmodig av meg, men jeg har bestemt meg for å være mer tålmodig enn i fjor. Og å jobbe steinhardt på trening, og gjøre det beste ut fra de sjansene jeg får". Litt for mye litt for fort, blir ofte utfallet et dette. Samme uke som oppslaget om de britiske talentene kunne man lese oppslaget om at RBK spiller Ole Selnæs gikk på akkurat denne smellen i fjor. Det er dermed ikke sagt at unge spillere ikke skal utfordres som spillere i sin jakt på en profesjonell karriere, men det kan være at de trenger noen justeringer som mer rutinerte spillere ikke har det samme behovet for. La oss håpe at de unge spillerne blir hørt dersom de tør å si fra om at den fysiske eller psykiske belastningen er for stor. Det er kanskje den norske spillerutviklingen avhengig av dersom vi skal ha med oss så mange norske talenter til norsk toppfotball som vi kan. Et talent er et potensial, og et potensial kan utvikles eller bare forbli et potensial. Det britiske studiet er en påminder om dette.